Borghild

Opprinnelse

Borghild er et norrønt kvinnenavn sammensatt av borg ('borg, festning, vern') og hildr ('kamp, strid'). Navnet er belagt allerede i sagatiden og hører til de klassiske norrøne kvinnenavnene med hildr som etterledd, slik som Gunnhild, Brynhild og Ragnhild. Etterleddet Hild var også navnet på en valkyrje, og kombinasjonen av befestning og strid gir navnet en kraftfull, krigersk klang. Borghild deler forleddet borg med navn som Borgny og Borgar, og kom inn igjen i moderne norsk navnebruk på slutten av 1800-tallet.

Betydning

'Den som verner i strid' eller 'borgens kjemper' — av norrøn borg ('vern, festning') og hildr ('kamp, strid').

Kulturelle referanser

I Volsungasoga er Borghild kong Sigmunds første hustru og mor til Helge. Blant kjente norske bærere er komponisten og pianisten Borghild Holmsen (1865–1938), som måtte kjempe mot tidens fordommer for å få komposisjonsundervisning; fiolinsonaten hennes regnes som det første kammermusikkverket i stort format av en norsk kvinne. Forfatteren, legen og psykiateren Borghild Krane (1906–1997) skrev med debutromanen «Følelsers forvirring» (1937) det som regnes som Norges første roman om lesbisk kjærlighet. Navnet bæres dermed av banebrytende kvinner i både musikk- og litteraturhistorien. I den norske almanakken har Borghild navnedag 2. desember, sammen med Borgny og Bård.

Popularitet

Borghild var et jevnt brukt kvinnenavn i første halvdel av 1900-tallet, i samme bølge som de andre norrøne hildr-navnene, men er blitt sjeldent blant nyfødte i dag. Det bæres nå særlig av eldre kvinner, ofte i tradisjonsbevisste familier, og den sterke norrøne klangen har gjort det til et umiskjennelig norsk navn med dype historiske røtter.

Beslektede navn

• Borgny
• Borgar
• Bjørghild