Botolv

Opprinnelse

Botolv er et norrønt mannsnavn fra Bót-olfr, sammensatt av bót ('bot, bedring, hjelp') og ulfr ('ulv'). Navnet er belagt i Norge alt i tidlig kristen middelalder og ble et yndet navn på 1100- og 1200-tallet, særlig båret fram av dyrkingen av den angelsaksiske helgenen Botolv. Det hører til den gamle gruppen av norrøne -ulv-navn, sammen med Brynjulf, Arnulf og Torolv, der etterleddet ulfr ('ulv') er felles. Botolv lever videre i skrivemåter som Botulf, Botholv og Buholv.

Betydning

'Den hjelpende ulv' eller 'ulvens bot' — av norrønt bót ('bot, bedring, hjelp') og ulfr ('ulv'). Forleddet knytter navnet til det å berge og bøte, mens etterleddet ulfr var et yndet ledd i norrøn navnedanning.

Kulturelle referanser

Navnets forbilde er den hellige Botolv (engelsk Botolph; død omkring 680), en angelsaksisk abbed som ifølge tradisjonen grunnla klosteret Icanho i East Anglia omkring 654. Han ble skytshelgen for reisende og for grenser, og en rekke engelske kirker er viet ham — fire av dem ved byportene i London — mens byen Boston («Botolphs town») har navnet sitt etter ham. I Norge er han avbildet på et alterfrontale fra 1200-tallet fra Årdal kirke, nå i Bergen Museum. Festdagen 17. juni, Botolvsmesse, var en viktig merkedag i middelalderkirken: etter Frostatingsloven skulle den feires som en søndag, og Magnus Lagabøtes landslov av 1274 la lagtingenes åpning til denne dagen. Blant nyere norske bærere er gårdbrukeren og stortingsmannen Botolv Bråtalien (1892–1969) fra Ål i Hallingdal.

Popularitet

Botolv er et sjeldent middelaldernavn med en stillferdig, tradisjonsbåren klang. Det hadde sin utbredelse i norrøn og tidlig kristen tid, da Botolvsmessa var en fast merkedag i jordbruksåret — i Hedmark ble uka omkring kalt «rotlausvikua». Siden forsvant navnet nesten helt som dåpsnavn, og det bæres i dag av svært få, oppfattet som et gammelt historisk navn med dype kristne og norrøne røtter.

Beslektede navn

• Botulf
• Botholv
• Buholv