Navnedag
Dagfinn
Navnedagen feires 2. januar.
Opprinnelse
Dagfinn er et norrønt mannsnavn sammensatt av dagr ('dag') og finnr ('same'). Begge ledd hører til den klassiske norrøne navneskatten, og Dag- er et produktivt forledd i en rekke sammensatte navn som Dagny, Dagrun og Dagmar. Navnet er belagt fra gammelt av og ble på 1800-tallet særlig brukt i hovedstaden Kristiania. Skrivemåtene Dagfinn og Dagfin har vekslet, og navnet står nær det selvstendige Dag.
Betydning
'Dagens same' — av norrøn dagr ('dag') og finnr, som på norrønt betydde 'same'. Forleddet gir navnet en lys, optimistisk klang.
Kulturelle referanser
Filosofen Dagfinn Føllesdal (1932–2026) er navnets fremste norske bærer; han tok doktorgraden ved Harvard i 1961 med W.V.O. Quine som veileder og ble en av få tenkere som ga selvstendige bidrag til både analytisk og kontinental filosofi, særlig som tolker av Husserl og Quine. Politikeren Dagfinn Høybråten (f. 1957) ledet Kristelig Folkeparti fra 2004 til 2011 og er som helseminister mest kjent for røykeloven som fra 2004 forbød røyking på serveringssteder — et tiltak Kreftregisteret anslår har forhindret rundt 1500 nye tilfeller av lungekreft i året. Navnet bæres dessuten av skikkelsen Dagfinn Bonde i Henrik Ibsens skuespill Kongs-emnerne (1864).
Popularitet
Dagfinn hadde sitt høydepunkt i tiårene rett etter krigen, med en topp i perioden 1945–1954, og hører til de mange sammensatte Dag-navnene som var populære fram mot 1970. Det er i dag mindre vanlig blant nyfødte, men lever videre som et tradisjonsrikt valg. Navnedagen 2. januar deles med Dagfrid.
Beslektede navn
- Dag
- Dagvin
- Dagstein
Hvor vanlig er navnet
I Norge har 2 162 personer dette navnet.
Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB): Personer etter fornavn, tabell 10501 (2025) (2025).
Samme dag feirer også
Kommende navnedager
| Dato | Ukedag |
|---|---|
| 2. januar 2027 | lørdag |
| 2. januar 2028 | søndag |
Kilder
- Dagfinn – mannsnamn – Store norske leksikon
- Dagfinn Føllesdal – filosof – Store norske leksikon
- Dagfinn Høybråten – politiker – Store norske leksikon
Kildene er eksterne; for fullstendige opplysninger, se de opprinnelige publikasjonene.