Dagfrid

Opprinnelse

Dagfrid er et nyere norsk kvinnenavn, dannet rundt 1880 etter mønster av eldre nordiske navn. Forleddet Dag- er hentet fra de norrøne Dag-navnene (som Dagny og Dagrun) og bygger på norrønt dagr ('dag'), mens etterleddet -frid går tilbake til norrønt fríðr ('vakker, fager'), et svært vanlig etterledd i nordiske kvinnenavn. Navnet er dermed en moderne sammenstilling av to klassiske ledd snarere enn et gammelt saganavn, og det føyer seg inn i den store familien av Dag-navn ved siden av Dagmar, Dagfinn og Dagrun.

Betydning

'Den dag-vakre' eller 'vakker som dagen' — av norrønt dagr ('dag') og fríðr ('vakker, fager'). Som nydannet navn er betydningen en sammenstilling av de to leddene snarere enn en gammel, fast tydning.

Kulturelle referanser

Dagfrid ble første gang registrert i Norge i 1880, båret av Dagfrid Bergljot Sæther, født samme år i Kristiania. Som de øvrige Dag-navnene har det en lyssterk, optimistisk grunntone, og kombinasjonen av lys/dag og skjønnhet (fríðr) er typisk for den nordiske navnerenessansen mot slutten av 1800-tallet, da en rekke nye navn ble dannet av gamle norrøne ledd. Det samme -frid-etterleddet finnes i kvinnenavn som Sigfrid, Gunnfrid og Solfrid, mens Dag-forleddet binder navnet til Dagny, Dagrun og Dagmar. Navnet mangler en bredt kjent bærer og har først og fremst levd videre som et stillferdig tradisjonsnavn. Navnedagen 2. januar deles med mannsnavnet Dagfinn.

Popularitet

Dagfrid hører til de nydannede nordiske kvinnenavnene som ble tatt i bruk fra slutten av 1800-tallet og var mest utbredt i første halvdel av 1900-tallet, i takt med den brede interessen for navn av norrøn klang. Det er i dag sjeldent blant nyfødte, men lever videre som et tradisjonsrikt valg. Navnedagen 2. januar deles med Dagfinn.

Beslektede navn

• Dagny
• Dagmar
• Dagrun