Dagrun

Opprinnelse

Dagrun er et norrønt kvinnenavn sammensatt av dagr ('dag') og rún ('rune; hemmelig kunnskap'). Navnet hører til den klassiske norrøne navneskatten, der dagr er et produktivt forledd i en rekke kvinnenavn. Det står nær de beslektede navnene Dagny, Dagmar og Dagfrid, som alle bygger på det samme lyssterke forleddet, og skiller seg fra dem ved etterleddet rún, som i norrøn kultur betegnet både skrifttegnet og den skjulte, magiske kunnskapen runene bar. Skrivemåtene Dagrun, Dagrund og Dagrunn har vekslet.

Betydning

'Dagens rune' eller 'hemmelig kunnskap lys som dagen' — av norrønt dagr ('dag') og rún ('rune; hemmelig kunnskap').

Kulturelle referanser

Etterleddet rún gir navnet en dobbelt klang: forleddet dagr peker mot lys og åpenhet, mens rún viser til det skjulte og mytologiske. Runene var i norrøn kultur ikke bare et skriftsystem, men også tegn man tilla magisk kraft, og kombinasjonen formidler dermed både opplyst kunnskap og hemmelighet. Navnets fremste norske bærer i nyere tid er politikeren Dagrun Eriksen (f. 1971) fra Kristiansand, som var første nestleder i Kristelig Folkeparti fra 2004 til 2017 og representerte Vest-Agder på Stortinget i flere perioder mellom 2001 og 2013, blant annet som medlem av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Som mange norrøne kvinnenavn med Dag- som forledd har Dagrun lenge vært særlig bevart i bygdene.

Popularitet

Dagrun var mest brukt i perioden 1935–1949 og følger dermed mønsteret til en rekke sammensatte nordiske navn fra mellomkrigstiden og de første etterkrigsårene. Den lyssterke, men samtidig mytologiske betydningen har gitt navnet en stillferdig, tradisjonsrik klang. Det er i dag mindre vanlig blant nyfødte, men lever videre som et klassisk valg. Navnedagen 27. september deles med Dagmar.

Beslektede navn

• Dagny
• Dagmar
• Dagfrid