David

Opprinnelse

David kommer fra hebraisk Dawid (דָּוִד), av roten d-w-d ('elsket, kjær'), og betyr 'den elskede'. Navnet bæres i Det gamle testamentet av kong David, Israels andre konge, som etter overleveringen regjerte omkring år 1000 før vår tidsregning. Gjennom jødisk og kristen tradisjon spredte navnet seg over hele Europa, og det kom til Norge som et bibelsk dåpsnavn. Kortformene Dave og Davy hører til samme navnefamilie.

Betydning

'Den elskede' eller 'kjær' — av hebraisk Dawid, av roten d-w-d ('elsket').

Kulturelle referanser

Kong David, gjeter­gutten som etter Bibelen beseiret kjempen Goliat med slynge og siden ble Israels konge og salmedikter, er en av Det gamle testamentets mest sentrale skikkelser. Etter tradisjonen forfattet han mange av salmene i Salmenes bok, og bildet av den unge David med harpe er et gjennomgangsmotiv i europeisk kunst. Den sekstakkede Davidsstjernen er i dag det fremste symbolet på jødisk identitet, og Michelangelos marmorstatue av David, fullført i 1504, regnes som et av renessansens fremste mesterverk. Kong David regnes også som en stamfar i de bibelske slektslistene som fører fram til Jesus. Blant moderne, verdenskjente bærere er den britiske musikeren David Bowie (1947–2016) og fotballspilleren David Beckham (f. 1975).

Popularitet

David har vært meget populær i Norge gjennom 1990- og 2000-tallet og er et internasjonalt gjenkjennelig navn som brukes på tvers av kulturer og språk. Den enkle, klangfulle formen og den dype bibelske forankringen har gjort navnet til en tidløs klassiker. Navnedagen 30. desember deles blant annet med Diana og Dina.

Beslektede navn

• Dave
• Davy
• Davide