Dorte

Opprinnelse

Dorte er en nordisk kortform av Dorothea, dannet ved sammentrekning gjennom mellomformen Dortea. Grunnformen Dorothea kommer fra gresk Dōrothéa, sammensatt av dōron ('gave') og theós ('Gud'), og betyr 'Guds gave' — en speilvending av det beslektede Theodora. Den korte, folkelige formen Dorte har en jordnær, skandinavisk klang og hører til samme navnefamilie som grunnformen Dorothea, sideformen Dortea og kortformen Doris. På 1800-tallet var Dorte særlig utbredt i Sogn og Fjordane.

Betydning

'Guds gave' — nordisk kortform av Dorothea, av gresk dōron ('gave') og theós ('Gud').

Kulturelle referanser

Navnets klassiske skikkelse er den hellige Dorothea av Caesarea, en kristen jomfru som etter legenden led martyrdøden under keiser Diokletians forfølgelser omkring år 304. Hun er skytshelgen for blant andre gartnere, blomsterhandlere, bryggere og brudepar, og fremstilles gjerne med en kurv med roser og epler. Etter den kjente legenden ble hun på vei til retterstedet hånet av en mann som spottende ba henne sende roser og epler fra paradiset; et barn skal så ha overrakt ham en kurv med blomster og frukt midt på vinteren, hvorpå han omvendte seg. Det er denne helgenen som ligger bak navnets utbredelse i Norden. I Norge har Dorte først og fremst vært et bygdenavn uten en bredt kjent bærer, særlig brukt i Sogn og Fjordane.

Popularitet

Dorte var et tradisjonelt kvinnenavn som var jevnt brukt på 1800- og 1900-tallet, særlig på Vestlandet, og oppfattes i dag som en klassisk, litt sjelden kortform ved siden av de lengre Dorothea- og Dorotea-formene. Navnedagen 6. februar deles med Dortea og Dominik.

Beslektede navn

• Dorothea
• Dortea
• Doris