Dortea

Opprinnelse

Dortea er en nordisk sammentrukket form av Dorothea, der vokalen i midten er falt bort. Grunnformen Dorothea kommer fra gresk Dōrothéa, sammensatt av dōron ('gave') og theós ('Gud'), med betydningen 'Guds gave'. Den karakteristiske nordiske formen med t i stedet for den greske th-en er typisk for skandinavisk uttale og skrift, og Dortea hører til samme navnefamilie som grunnformen Dorothea, den enda kortere formen Dorte og kortformen Doris. På 1800-tallet var navnet mest brukt i Akershus og Nordland.

Betydning

'Guds gave' — nordisk variant av Dorothea, av gresk dōron ('gave') og theós ('Gud').

Kulturelle referanser

Bak navnet står den hellige Dorothea av Caesarea, en kristen martyr fra begynnelsen av 300-tallet som ble en av middelalderens mest dyrkede helgener; hun regnes som skytshelgen for gartnere, blomsterhandlere og brudepar og avbildes med roser og epler. Ved den katolske kalenderrevisjonen i 1969 ble minnedagen hennes tatt ut av den allmenne kalenderen fordi skikkelsen ble ansett som rent legendarisk. Det var helgenkulten som førte navnet Dorothea og dets nordiske former til Norden. Dortea har i norsk tradisjon i stor grad vært brukt som mellomnavn — godt over to tredeler av bærerne har hatt det som annet fornavn — og er særlig kjent fra eldre navnekombinasjoner. Navnet mangler en bredt kjent selvstendig bærer.

Popularitet

Dortea var et tradisjonelt kvinnenavn med jevn, men beskjeden bruk på 1800- og 1900-tallet, oftest som mellomnavn ved siden av et annet fornavn. Det oppfattes i dag som en gammeldags, klassisk variant av Dorothea, og er sjeldent blant nyfødte. Navnedagen 6. februar deles med Dorte og Dominik.

Beslektede navn

• Dorothea
• Dorte
• Doris