Edmund

Opprinnelse

Edmund er et toleddet mannsnavn med opphav i det gammelengelske Ead-mund. Forleddet ead betyr 'rikdom, lykke' og etterleddet mund 'vern; verner, beskytter'. Navnet kom til Norge gjennom engelsk-kristen navnetradisjon og hører til samme gruppe engelske navn som Edvard, Edgar og Edvin, der det produktive Ead-leddet inngår. På 1800-tallet var Edmund klart mest brukt i Vest-Agder. Sideformen Edmunn finnes også.

Betydning

'Lykkens beskytter' eller 'den som verner om rikdom' — av gammelengelsk ead ('rikdom, lykke') og mund ('vern, beskyttelse').

Kulturelle referanser

Navnets eldste kjente bærer er den hellige Edmund av East Anglia (ca. 841–869), en angelsaksisk konge som etter tradisjonen ble drept av den danske vikinghæren i 869 fordi han nektet å gi avkall på sin kristne tro; han ble dyrket som martyr og regnes som en av Englands tidlige skytshelgener, før Sankt Georg overtok rollen i senmiddelalderen. Blant norske bærere står pedagogen og forfatteren Edmund Edvardsen (f. 1943), bosatt i Hansnes i Troms, professor i pedagogikk ved Universitetet i Tromsø og kjent for verk som Den gjenstridige allmue (1989); han debuterte som romanforfatter med Boston i 2003. Internasjonalt er navnet kjent gjennom fjellklatreren Sir Edmund Hillary (1919–2008), som sammen med Tenzing Norgay i 1953 var de første som nådde toppen av Mount Everest.

Popularitet

Edmund har hatt to oppgangsperioder i Norge — først rundt år 1900 og deretter en fornyet bruk etter 2010, i takt med at flere klassiske engelske navn som Edvard, Edgar og Henry har kommet tilbake blant nyfødte. Mellom toppene var navnet lenge et tradisjonelt, litt gammeldags borgerlig valg. Navnedagen 16. november deles med Edgar og Emilian.

Beslektede navn

• Edmond
• Edvard
• Edgar