Emilian

Opprinnelse

Emilian er en utvidet form av Emil og går tilbake til det latinske Aemilianus, en avledning av det romerske slektsnavnet Aemilius (gens Aemilia). Slektsnavnet knyttes gjerne til latin aemulus ('ivrig, kappelysten, rivaliserende'). Den utvidede endingen -an er typisk for romansk og slavisk navnedannelse, og Emilian hører til samme navnefamilie som Emil, Emilia, Emilie og den italiensk-spanske formen Emiliano. Til Norge har navnet kommet i nyere tid, særlig i familier med romansk eller østeuropeisk bakgrunn.

Betydning

'Tilhører Aemilius-slekten', eventuelt 'den ivrige' — utvidet form av Emil, av latin Aemilianus.

Kulturelle referanser

Navnet bæres av flere tidlige helgener med den latinske formen Aemilianus. Mest kjent er den hellige Emilian av Cogolla (ca. 472–573), også kalt San Millán, en spansk gjeter som ble eremitt og munk og regnes som en av Spanias mest ærede helgener; minnedagen hans er 12. november. En annen er martyren Aemilianus, en lege som etter overleveringen ble drept under vandalenes forfølgelser i Nord-Afrika på 400-tallet. I Norge er Emilian fremfor alt kjent som en moderne, internasjonal sideform til den svært populære klassikeren Emil, og navnet velges ofte av foreldre som ønsker en mer formell, latinsk variant. Emilian har navnedag 16. november.

Popularitet

Emilian er et moderne navn i Norge med tydelig oppgang fra 2000- og 2010-tallet, da bølgen av internasjonale, vokalrike guttenavn var på sitt sterkeste. Det henter mye av sin tiltrekning fra slektskapet med storfavoritten Emil, samtidig som den utvidede formen gir en mer kontinental klang. I 2025 bar i overkant av 1000 norske menn navnet, og det er særlig brukt i flerkulturelle familier.

Beslektede navn

• Emiliano
• Emil
• Emilio