Einar

Opprinnelse

Einar er et norrønt mannsnavn fra Einarr, sammensatt av einn ('én, alene') og herr/arr ('kriger, hærmann'). Navnet tolkes gjerne som 'enekjemperen' eller 'krigeren som står alene', og noen knytter forleddet til forestillingen om einherjene, de falne krigerne som etter mytologien kjemper i Valhall. Det hører til den klassiske norrøne navneskatten og er belagt allerede i sagatiden. Endre regnes i deler av landet som en beslektet sideform.

Betydning

'Enekjemperen' eller 'krigeren som står alene' — av norrønt einn ('én, alene') og herr ('kriger, hær').

Kulturelle referanser

Einar Tambarskjelve, høvding fra Trøndelag og en av Norges mektigste menn på første halvdel av 1000-tallet, er sagatidens mest kjente bærer; tradisjonen husker ham særlig som en fremragende bueskytter, og han ble en sentral rådgiver for kong Magnus den gode. I moderne tid bærer Einar Gerhardsen (1897–1987) navnet — statsminister i til sammen sytten år og kalt 'landsfaderen', en av arkitektene bak gjenreisningen av Norge etter krigen. Også dikteren Einar Skjæraasen (1900–1966) fra Trysil, kjent for 'Du ska itte trø i graset', hører til de fremste bærerne. Tambarskjelve ble til slutt drept sammen med sønnen Eindride av kong Harald Hardrådes menn etter en strid på tinget.

Popularitet

Einar har vært en jevnt populær klassiker gjennom hele 1900-tallet og hører til de tradisjonelle norrøne mannsnavnene som aldri har gått helt av moten. Den korte, kraftfulle formen og den sterke historiske forankringen har gitt navnet varig liv. Navnedagen er 26. september.

Beslektede navn

• Einer
• Endre
• Aiðnar