Eirik

Opprinnelse

Eirik er den norske formen av det norrøne Eiríkr. Etter Store norske leksikon tyder forleddet ei- 'aleine, eineståande' og etterleddet ríkr 'mektig, herskar', slik at navnet kan forstås som 'den eneveldige hersker' eller 'den som hersker alene'. En eldre, folkelig tolkning leser ei- som en forsterkningspartikkel og gir 'evig mektig', men denne regnes som mindre sikker. Erik er den østnordiske sideformen, og begge formene går tilbake til samme norrøne navn.

Betydning

'Den eneveldige hersker' eller 'den mektige' — av norrønt ei ('aleine') og ríkr ('mektig, hersker'); tolkningen er omdiskutert.

Kulturelle referanser

Eirik den raude (ca. 950–ca. 1000), landnåmsmannen som ble dømt fredløs på Island og grunnla den norrøne bosettingen på Grønland, er navnets mest kjente sagabærer; tilnavnet «den raude» skal vise til hans røde hår og skjegg. Hans sønn Leiv Eiriksson regnes i sagaene som den første europeer som satte fot i Vinland (Nord-Amerika) omkring år 1000. Eirik Blodøks, sønn av Harald Hårfagre, var konge i Norge en kort tid i første halvdel av 900-tallet og senere konge av Jorvik (York). Den korte, kraftfulle formen har holdt navnet levende gjennom hele norsk historie.

Popularitet

Eirik har vært meget populær gjennom hele 1900-tallet og er fortsatt blant de mest brukte tradisjonelle guttenavnene i Norge. Skrivemåten Eirik regnes som den særnorske formen, mens Erik er vanligere ellers i Norden. Navnet bæres av mange norske menn født gjennom hele etterkrigstiden. Navnedagen 18. mai deles med formene Erik og Erika.

Beslektede navn

• Erik
• Eiríkr
• Eirikson