Erik

Opprinnelse

Erik er den vanligste skrivemåten av Eirik, som går tilbake til norrønt Eiríkr, sammensatt av forleddet ei- og etterleddet ríkr ('mektig, hersker'). Forleddet ei- har tradisjonelt vært tolket som en forsterkningspartikkel, men Store norske leksikon forklarer det som 'aleine, eineståande', slik at navnet snarere betyr 'den eineståande herskeren' eller 'eneherskeren'. Siden 1900 har formen Erik vært skrevet nesten dobbelt så ofte som Eirik, og navnet hører til den eldste nordiske navneskatten, båret av konger helt fra vikingtiden.

Betydning

'Den eineståande, mektige herskeren' — av norrønt ei ('aleine, eineståande') og ríkr ('mektig, hersker'). Den folkelige tolkningen 'evig hersker' bygger på en omdiskutert lesning av forleddet.

Kulturelle referanser

Eirik Blodøks (konge ca. 930–935), sønn av Harald Hårfagre, var en av de første som bar navnet som konge av Norge; etter å ha blitt drevet fra landet styrte han en tid som konge i York. Eirik Raude, som kom fra Jæren, ledet på 980-tallet landnåmet på Grønland og ble far til oppdageren Leiv Eiriksson. I nyere tid er Erik Bye (1926–2004) en av navnets mest folkekjære bærere — programleder, journalist og visedikter som ble en nasjonal samlingsfigur og ble gravlagt på statens bekostning. Erik har navnedag 18. mai, sammen med formene Eirik og Erika. Gjennom hundreår har navnet vært knyttet til kongsmakt og lederskap.

Popularitet

Erik er et av de mest tidløse norske guttenavnene og har vært jevnt brukt gjennom hele 1900-tallet og inn på 2000-tallet. Det regnes som en stabil klassiker snarere enn et motenavn, og holder seg godt også blant nyfødte i dag, ofte ved siden av den eldre formen Eirik.

Beslektede navn

• Eirik
• Eric
• Erika