Eivind

Opprinnelse

Eivind er den norske formen av det norrøne Eyvindr, sammensatt av ey- (av usikker betydning, kanskje 'lykke') og -vindr ('seierherre, vinner'). Navnet kan dermed tolkes som 'den lykkelige seierherre'. Det er belagt allerede i sagatiden og hører til den klassiske norrøne navneskatten. Øyvind er den vanligste sideformen i dag, Eyvind den arkaiske skrivemåten, og Even regnes som en beslektet kortform.

Betydning

'Den lykkelige seierherre' — av norrønt ey- (kanskje 'lykke') og -vindr ('seierherre'); forleddet er omdiskutert.

Kulturelle referanser

Eyvindr skáldaspillir Finnsson (ca. 915–990), hoffskald hos Håkon den gode og Håkon Ladejarl, var en av norrøn diktnings største skalder og forfatter av kvedene Háleygjatal og Hákonarmål; tilnavnet 'skáldaspillir' er omdiskutert og leses enten som 'skaldenes plager' eller 'den som overgår andre skalder'. Han er nevnt i andre vers av den norske nasjonalsangen. I nyere tid bærer komponisten Eivind Groven (1901–1977), født i Lårdal i Vest-Telemark og dypt forankret i hardingfeletradisjonen, navnet — folkemusikkforsker og oppfinner av det renstemte 'Groven-orgelet', som deler oktaven i langt flere toner enn den vanlige tolvtoneskalaen. Groven skrev også teoretiske arbeider om tonalitet og stemming, blant annet «Temperering og renstemning» (1948).

Popularitet

Eivind har holdt seg jevnt populær gjennom etterkrigstiden og fikk en mild renessanse på 2010-tallet sammen med andre eldre norrøne navn, og hører i dag til de mest brukte tradisjonelle guttenavnene. Den positive betydningen og den myke, klangfulle formen har gjort navnet til et trygt og tradisjonsrikt valg. Navnedagen 26. august deles med formene Øyvind og Even.

Beslektede navn

• Øyvind
• Even
• Eyvind