Øyvind

Opprinnelse

Øyvind er den norske formen av norrønt Eyvindr, nært beslektet med Eivind. Førsteleddet ey er omdiskutert og tolkes vanligvis som 'lykke' eller 'øy', mens andreleddet -vindr betyr 'sigerherre' — ikke vinr ('venn'), som folkeetymologien gjerne antyder. Navnet er rikt belagt i norrøne kilder og hører til den eldste skandinaviske navneskatten. Den moderne skriftformen med Ø- er fast etablert i norsk, mens sideformen Eivind står sterkt, særlig på Vestlandet.

Betydning

'Lykkens sigerherre' eller 'øy-kjemperen' — av norrønt ey og -vindr. Førsteleddets betydning er omdiskutert.

Kulturelle referanser

Øyvind Finnsson Skaldespiller (ca. 915–990) var hoffskald hos Håkon den gode og diktet minnekvadet Håkonarmål, et av de mektigste verkene i norrøn diktning. I Bjørnstjerne Bjørnsons bondefortelling En glad gutt (1860) heter hovedpersonen Øyvind Plassen, husmannsgutten som arbeider seg fram i livet og vinner sin Marit — en av norsk litteraturs mest folkekjære skikkelser. Av nyere bærere er midtbanespilleren Øyvind Leonhardsen (f. 1970), med 86 landskamper og klubbår i blant andre Liverpool og Tottenham, en av de mest kjente. Navnet hører til en tett familie av beslektede former — Eivind, Even og den norrøne Eyvindr — som alle deler navnedag 26. august.

Popularitet

Øyvind har vært et av de mest brukte norske mannsnavnene gjennom etterkrigstiden, særlig blant menn født på 1950-, 60- og 70-tallet. Selv om navnet har gått noe tilbake blant nyfødte, er det fortsatt jevnt brukt og regnes som en tidløs norsk klassiker med solid forankring i hele landet.

Beslektede navn

• Eivind
• Even
• Eyvindr