Eldrid

Opprinnelse

Eldrid er et norrønt kvinnenavn, Eldríðr, som etter den vanligste tolkningen er lånt fra det gammelengelske Æthelthryth. Forleddet Æthel- betyr 'edel, av god ætt' og etterleddet -thryth 'styrke, makt'. Den norrøne Eld-klangen har i ettertid ført til at navnet gjerne oppfattes som beslektet med ordet eldr ('ild'), men det er en senere folkelig omtolkning uten grunnlag i den opprinnelige dannelsen. Eldrid hører til en liten gruppe norrøne kvinnenavn som er holdt levende på bygdene gjennom hele etterreformatorisk tid, og det deler det velkjente -rid-leddet med former som Astrid, Sigrid og Ingrid.

Betydning

'Edel av styrke' eller 'edelbåren og sterk' — av norrønt Eldríðr, trolig fra gammelengelsk Æthelthryth ('edel' + 'styrke, makt'). Den folkelige koblingen til norrønt eldr ('ild') er en senere omtolkning uten etymologisk grunnlag.

Kulturelle referanser

Lyrikeren Eldrid Lunden (født 1940 i Naustdal) er navnets fremste norske bærer — en sentral skikkelse i den modernistiske Profil-kretsen og fra 1996 Norges første professor i skrivekunst, ved daværende Høgskolen i Telemark. Hun mottok Doblougprisen i 1989 og Brageprisens hederspris i 2000. En annen markant bærer er Eldrid Nordbø (1942–2026), samfunnsviter og Arbeiderparti-politiker som var handelsminister i Gro Harlem Brundtlands tredje regjering 1990–1991 og statssekretær ved Statsministerens kontor 1986–1989. Eldrid har navnedag 23. juni, på sankthansaften, og deler dagen med den beslektede formen Elfrid.

Popularitet

Eldrid er et tradisjonsrikt norrønt kvinnenavn som var jevnt, men aldri svært utbredt gjennom 1900-tallet, med tyngdepunkt på Vestlandet og i bygde-Norge. Som mange norrøne kvinnenavn med dype røtter bæres det i dag mest av kvinner født i første halvdel og midten av århundret, og det er nå sjeldent blant nyfødte. I 2025 bar i underkant av 400 norske kvinner navnet.

Beslektede navn

• Eldbjørg
• Elfrid
• Eldhild