Elfrid

Opprinnelse

Elfrid er en norsk form av tyske Elfriede, med opphav i gammelengelsk Ælf-thryth, der forleddet betyr 'alv' og etterleddet 'kraft, styrke'.

Betydning

'Alvekraft' eller 'styrket av alvene' — av gammelengelsk ælf ('alv') og þrȳð ('kraft, styrke').

Kulturelle referanser

Som mange norrøne kvinnenavn med Alf-/Elf- som første ledd har Elfrid en mytologisk-naturpreget klang. I norrøn mytologi var alvene (álfar) overnaturlige vesener forbundet med skjønnhet og lys. Den karakteristiske kombinasjonen av alvevesen og skjønnhet formidler både mytologisk dybde og estetisk skjønnhet. I Norge er navnet bevart blant familier med tradisjonsbevissthet.

Popularitet

Tradisjonelt norrønt kvinnenavn med stillferdig bruk gjennom 1900-tallet.

Beslektede navn

• Alfrid
• Elvine
• Elfride