Elena

Opprinnelse

Elena er den latinske, romanske og slaviske formen av Helena, som går tilbake til det greske Heléne. Navnet hører til den store lysnavn-familien som på norsk omfatter Helena, Helene, Ellen, Elin, Eline og kortformen Lena. Mens de nordiske formene utviklet seg lokalt fra middelalderen, har Elena med trykket på andre stavelse en internasjonal, italiensk-spansk-russisk klang, og navnet kom særlig inn i Norge på 1900-tallet sammen med andre utenlandske jentenavn.

Betydning

'Den strålende' eller 'lysende' — variant av Helena, av gresk Heléne. Den opprinnelige betydningen av Helene er omdiskutert, men knyttes gjerne til ord for sollys eller fakkelskinn.

Kulturelle referanser

Bak hele navnefamilien ligger den greske Helena — både Helena av Troja, hvis skjønnhet etter Homers Iliaden utløste den trojanske krigen, og den hellige Helena, keiser Konstantins mor, som etter tradisjonen fant Det hellige kors i Jerusalem på 300-tallet. Den fremste internasjonale bæreren av selve formen Elena i nyere tid er den italienske forfatteren Elena Ferrante (pseudonym), kjent for den napolitanske romanserien som innledes med «Mi briljante venninne»; tidsskriftet Time kåret henne i 2016 til en av verdens hundre mest innflytelsesrike personer. Elena har navnedag 28. september, sammen med kortformene Lena og Lene.

Popularitet

Elena er et utpreget moderne navn i Norge. Den internasjonale formen fikk oppgang fra 1990- og 2000-tallet sammen med andre vokalrike, utenlandske jentenavn, og bæres i dag av i underkant av 2800 norske kvinner. Navnet velges jevnlig av nye foreldre — i 2022 fikk noen titalls nyfødte jenter navnet — og oppfattes som elegant og internasjonalt klingende, uten å være blant de aller mest brukte.

Beslektede navn

• Helena
• Helene
• Lena