Helene

Opprinnelse

Helene kommer fra gresk Helénē, et navn med omdiskutert opprinnelse. Det er tradisjonelt knyttet til en rot beslektet med helē ('fakkel, lys') og tolket som 'den strålende, lysende', men også en sammenheng med selḗnē ('måne') har vært foreslått. Navnet bæres i gresk mytologi av Helena av Troja og kom inn i den kristne navneskatten gjennom den hellige Helena. Til Norden nådde formen i middelalderen, og den lever i dag side om side med variantene Helena og Helen og den nordiske kortformen Elin.

Betydning

'Den strålende' eller 'den lysende' — av gresk Helénē, men etymologien er usikker og tolkningene flere.

Kulturelle referanser

I gresk mytologi er Helena av Troja, hvis bortføring utløste den trojanske krigen i Homers Iliaden, navnets klassiske skikkelse, mens den hellige Helena (ca. 250–330), keiser Konstantins mor som etter tradisjonen fant Det hellige kors, gjorde navnet kjent i den kristne middelalderen. Blant norske bærere er sangeren Helene Bøksle, kjent for sin klare stemme og folkemusikkinspirerte uttrykk, og språkforskeren og forfatteren Helene Uri, som debuterte som romanforfatter med Dyp rød 315 (2001) og siden har skrevet en lang rekke romaner og fagbøker om språk for både barn og voksne. Navnedag 21. mai.

Popularitet

Tidløs klassiker som har vært meget populær gjennom hele 1900-tallet og holdt seg sterkt også på 2000-tallet, da formen Helene har vært blant de mest brukte jentenavnene i Norge. Den myke, klassiske klangen og de mange skrivemåtene har gjort navnet til et trygt og bredt valg på tvers av generasjoner.

Beslektede navn

• Helena
• Helen
• Elin