Elin

Opprinnelse

Elin er en nordisk variant av Helena/Helene, som går tilbake til det greske Heléne, trolig avledet av ordet for sollys eller fakkelskinn, med betydningen 'den strålende, lysende'. Formen Elin er typisk skandinavisk og har vært i bruk i Norge siden middelalderen, da den helgenkårede Helena ga navnefamilien stor utbredelse i hele det kristne Europa.

Betydning

'Den strålende' eller 'lysende' — nordisk variant av Helena, av gresk Heléne, knyttet til ordet for sollys.

Kulturelle referanser

Den greske Helena — både Helena av Troja, hvis skjønnhet utløste den trojanske krigen i Homers diktning, og den hellige Helena, keiser Konstantins mor, som etter tradisjonen fant Det hellige kors i Jerusalem på 300-tallet — ligger bak hele navnefamilien Helena, Helene, Ellen og Elin. Formene Elin og Eline er belagt i Norge helt fra 1300-tallet. Blant norske bærere av formen Elin er forfatteren Elin Brodin (født 1963), som debuterte i 1983 og er kjent for sin skarpe sivilisasjonskritikk i romaner som Maskedans (1987). Elin har navnedag 31. juli, samme dag som varianten Eline. Den korte, jordnære formen har en mild skandinavisk klang og deler opphav med en rekke andre lysnavn i nordisk navnetradisjon.

Popularitet

Elin var en utbredt klassiker gjennom etterkrigstiden og nådde toppen på 1970-tallet, da navnet i 1974–1975 lå helt oppe på femteplass blant nyfødte jenter. Senere har bruken roet seg, men Elin er fortsatt et velkjent og avholdt jentenavn i Norge, og mange kvinner født på 1960- og 70-tallet bærer navnet.

Beslektede navn

• Eline
• Elina
• Helen
• Ellen