Elina

Opprinnelse

Elina er en utvidet form av Elin, som igjen er en nordisk variant av Helena/Helene. Hele denne lysnavn-familien går tilbake til det greske Heléne, trolig avledet av et ord for sollys eller fakkelskinn, med betydningen 'den strålende, lysende'. Endingen -ina er typisk for romansk og slavisk navnedannelse og gir Elin-stammen en mykere, mer internasjonal klang. Til Norge kom formen Elina for alvor på 1900- og 2000-tallet, og den deler navnedag 31. juli med de nært beslektede formene Elin og Eline.

Betydning

'Den strålende' eller 'lysende' — utvidet form av Elin, av gresk Heléne, knyttet til ordet for sollys.

Kulturelle referanser

Bak hele navnefamilien ligger den greske Helena — både Helena av Troja, hvis skjønnhet etter Homers Iliaden utløste den trojanske krigen, og den hellige Helena, keiser Konstantins mor, som etter tradisjonen fant Det hellige kors i Jerusalem på 300-tallet, og som ga navnefamilien Helena, Helene, Elin og Elina stor utbredelse i hele det kristne Europa. Elina hører dermed til samme lysnavn-slekt som Elin, Eline, Ellen og kortformen Lena. I norsk sammenheng er Elina først og fremst kjent som en moderne, internasjonal variant innenfor denne tradisjonsrike familien, og den brukes ofte av foreldre som ønsker en mykere sideform til den klassiske Elin. Elina har navnedag 31. juli.

Popularitet

Elina er et moderne navn i Norge med tydelig oppgang fra 2000-tallet, da bølgen av vokalrike, internasjonale jentenavn på -a og -ina var på sitt sterkeste. Navnet bæres i dag av i overkant av 1400 norske kvinner og oppfattes som elegant og internasjonalt klingende, samtidig som det henter trygghet fra slektskapet med den velkjente klassikeren Elin. Det er ikke blant de aller mest brukte, men velges jevnlig av nye foreldre.

Beslektede navn

• Elin
• Eline
• Helena