Elisabet

Opprinnelse

Elisabet er den greske formen av det hebraiske Elisjeba (Elisheba), sammensatt av eli ('min Gud') og et ledd som tydes som 'ed' eller 'overflod, fullkommenhet'. Navnet tydes gjerne som 'Gud er fullkommenhet' eller 'Min Gud er min ed'. I Det nye testamentet bæres det av Elisabet, mor til Døperen Johannes, og gjennom kristendommen og helgendyrkingen ble navnet utbredt i hele Europa. Elisabet med endelsen -t er den nordiske, bibelnære skrivemåten ved siden av den vanligere Elisabeth, og navnet er opphav til en stor familie av kortformer som Else, Elsa, Elise, Elisa, Lisbet og Lise.

Betydning

'Gud er fullkommenhet' eller 'Min Gud er min ed' — av hebraisk Elisjeba, gjennom den greske formen Elisabet.

Kulturelle referanser

Den bibelske Elisabet, Marias slektning og mor til Døperen Johannes, er navnets klassiske forbilde (Lukasevangeliet 1). Den hellige Elisabet av Ungarn (1207–1231), ungarsk kongsdatter som viet livet til de fattige og syke og ble helgenkåret få år etter sin død, gjorde navnet til et av de mest ærverdige i europeisk tradisjon, sammen med en lang rekke dronninger med formen Elizabeth, blant dem Elizabeth I og Elizabeth II av England. Blant norske bærere er arkitekten og politikeren Elisabet Fidjestøl (1922–2013), som var vararepresentant til Stortinget for Kristelig Folkeparti fra Vestfold i periodene 1969–1977. Elisabet har navnedag 19. november.

Popularitet

Elisabet har vært en tidløs klassiker i Norge gjennom hele 1900-tallet, båret av kvinner i alle generasjoner. Skrivemåten med -t er likevel klart mindre vanlig enn formen Elisabeth med -th, som lenge har vært en av de store klassiske favorittene. I 2025 bar i underkant av 900 norske kvinner navnet i formen Elisabet. Som mange ærverdige bibelske navn oppfattes det som verdig og tradisjonsrikt, og det lever videre både selvstendig og gjennom de mange kortformene.

Beslektede navn

• Elisabeth
• Elise
• Lisbet
• Elisa