Lisbet

Opprinnelse

Lisbet er en dansk-norsk kortform av Elisabet, fra hebraisk Elisheba med tydingen 'Gud er min ed' (eller 'Gud er fullkommen'). Formen oppstod ved at den lange bibelske grunnformen ble trukket sammen i dagligtale, og den karakteristiske korte uttalen er typisk dansk-norsk. Lisbet hører til den samme vidt forgreinede Elisabet-familien som Lisbeth, Lise, Lisa og Elise, men har lenge vært brukt som et helt selvstendig navn.

Betydning

'Gud er min ed' eller 'Gud er fullkommen' — en dansk-norsk kortform av det hebraiske Elisabet (Elisheba).

Kulturelle referanser

Navnets mest dramatiske historiske bærer er Lisbet Nypan (1610–1670) fra Leinstrand ved Trondheim, en bondekone og folkelig signekjerring som helbredet med salt og bønner; i 1670 ble hun dømt for trolldom og brent på bålet, sammen med ektemannen Ole som ble halshugd, og hun regnes blant de aller siste som ble henrettet for hekseri i Norge. Minnet om henne lever videre i en rik sagntradisjon og i et minnesmerke reist i 2005. En markant nyere bærer er politikeren Lisbet Rugtvedt (f. 1967) fra Skien, stortingsrepresentant og statssekretær i Kunnskapsdepartementet (2005–2012) for Sosialistisk Venstreparti. Lisbet har navnedag 19. november, samme dag som grunnformen Elisabet.

Popularitet

Lisbet var jevnt brukt i Norge gjennom store deler av 1900-tallet, med et tyngdepunkt rundt midten av århundret, og bæres i dag oftest av kvinner født i etterkrigstiårene. Navnet gis sjelden til nyfødte nå, men den korte, klare nordiske formen lever videre side om side med skrivemåten Lisbeth og de øvrige kortformene av Elisabet.

Beslektede navn

• Lisbeth
• Elisabet
• Lise