Elna

Opprinnelse

Elna er en sammentrukket nordisk form av Elina og Elena, som begge går tilbake til det greske Helene ('strålende, lysende'). Navnet hører dermed til den store lysnavn-familien som på norsk omfatter Helena, Helene, Elin, Eline, Ellen og kortformen Lena. Formen Elna var særlig utbredt rundt år 1900, sammen med andre tostavelses kvinnenavn på -a, og oppsto ved sammentrekning av Elina/Elena. Den korte, klare formen har en jordnær skandinavisk klang.

Betydning

'Den strålende' eller 'lysende' — sammentrukket form av Helena/Elena, av gresk Helene, gjerne knyttet til et ord for sollys eller fakkelskinn. Den opprinnelige betydningen av Helene er omdiskutert.

Kulturelle referanser

Bak hele navnefamilien ligger den greske Helena — både Helena av Troja, hvis skjønnhet etter Homers diktning utløste den trojanske krigen, og den hellige Helena, keiser Konstantins mor, som etter tradisjonen fant Det hellige kors. Navnets fremste norske bærer er skuespilleren Elna Kimmestad (1918–1997), som debuterte i Ludvig Holbergs «Erasmus Montanus» ved Trøndelag Teater i 1942 og siden var knyttet til blant annet Den Nationale Scene og Nationaltheatret. Komikk i alle former var spesialiteten hennes, fra Molière til moderne revy, og hun arbeidet også som instruktør. Elna har navnedag 19. februar, sammen med de korte formene Ella og Ebba.

Popularitet

Elna var en jevnt brukt klassisk kortform rundt år 1900 og i første halvdel av 1900-tallet, men er siden blitt sjelden blant nyfødte. Som mange korte former fra denne perioden bæres navnet i dag særlig av eldre kvinner. I 2025 bar i underkant av 500 norske kvinner navnet, og det oppfattes nå som et gammeldags, lunt navn med dype røtter i den nordiske navneskatten.

Beslektede navn

• Elin
• Helena
• Helen