Georg

Opprinnelse

Georg kommer fra gresk Geōrgios, avledet av geōrgos ('jordbruker, bonde'), som igjen er sammensatt av gē ('jord') og ergon ('arbeid'). Navnet ble båret av den hellige Georg, en av middelalderens mest æret krigerhelgener, og spredte seg gjennom kristen navnetradisjon over hele Europa. Georg er den tysk-nordiske formen, mens de hjemlige norske formene Jørgen, Jørn og Jøran har utviklet seg av samme greske grunnform. Den engelske formen er George.

Betydning

'Jordbruker' eller 'bonde' — av gresk geōrgos, av gē ('jord') og ergon ('arbeid').

Kulturelle referanser

Den hellige Georg, kjent fra legenden om dragedrepet og redningen av kongsdatteren, er Englands skytshelgen og en av de mest avbildede helgenene i europeisk kunst. En lang rekke europeiske fyrster har båret navnet, særlig de britiske kongene George I–VI. Blant norske bærere står filologen Georg Sverdrup (1770–1850) sentralt; han var Norges første professor i klassiske fag og en ledende talsmann på riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 for at suvereniteten var gått over til det norske folk. Sverdrup var dessuten universitetsbibliotekar i flere tiår og spilte en avgjørende rolle i å bygge opp Universitetsbiblioteket i Christiania. Georg har navnedag 23. april, sammen med de hjemlige formene Jørgen og Jørn.

Popularitet

Georg har vært jevnt brukt i Norge gjennom hele 1900-tallet som et klassisk, borgerlig navn med en formell, tradisjonsbåren klang. Blant nyfødte er det i dag mindre vanlig enn de hjemlige formene Jørgen og Jørn, men navnet har fått en mild renessanse på 2010-tallet sammen med andre eldre guttenavn.

Beslektede navn

• George
• Jørgen
• Jørg