Jørgen

Opprinnelse

Jørgen er den nordiske formen av Georg, fra gresk Geōrgios ('jordbruker, bonde'), sammensatt av gē ('jord') og ergon ('arbeid'). Navnet kom til Norden i seinmiddelalderen gjennom tysk (Jürgen) og dansk skrifttradisjon, knyttet til dyrkingen av den hellige Georg, og festet seg som en av de mest brukte nordiske formene av helgennavnet. Til samme helgennavn hører også engelske George og russiske Georgij, og Jørgen har gitt opphav til det utbredte slektsnavnet Jørgensen.

Betydning

'Jordbruker' eller 'bonde' — nordisk form av Georg, av gresk Geōrgios, sammensatt av gē ('jord') og ergon ('arbeid').

Kulturelle referanser

Navnets fremste norske bærer er Jørgen Moe (1813–1882), prest, biskop og forfatter, som sammen med Peter Christen Asbjørnsen samlet og utga «Norske folkeeventyr» — en hjørnestein i norsk kulturarv. Fotballspilleren og juristen Jørgen Juve (1906–1983) var kaptein på «bronselaget» i OL 1936 og holdt lenge rekorden som mestscorende på det norske herrelandslaget. Jørgen har navnedag 23. april sammen med Georg og Jørn — georgsmesse, til minne om den hellige Georg, dragedreperen, en av middelalderens mest dyrkede helgener. Georgsmessen er merket på om lag hver tredje norske primstav, og navnet er holdt i hevd gjennom Sankt Jørgens hospital i Bergen, der Sankt Jørgen var vernehelgen for spedalske.

Popularitet

Jørgen har vært et meget populært mannsnavn i Norge gjennom hele 1900-tallet og fikk fornyet styrke fra 1990-tallet, da det igjen ble et vanlig valg blant nyfødte gutter. Den klassiske, klangfulle formen har gjort det til en tidløs favoritt som veksler mellom å være tradisjonsbåren og moteriktig.

Beslektede navn

• Georg
• George
• Jørg