Gregor

Opprinnelse

Gregor kommer fra gresk Grēgórios, avledet av grēgorein ('å våke, være årvåken'). Navnet ble båret av flere kirkefedre og paver og spredte seg gjennom kristen navnetradisjon over hele Europa. I Norge har former av Gregorius vært i bruk siden middelalderen, og navnet opptrer her i en rekke avledede skikkelser som Gregers (særlig på Østlandet og i Agder), Greger, Greis og Gregus, ved siden av Gregor og den fulle latinske formen Gregorius. Den feminine motparten er Gregoria.

Betydning

'Den årvåkne' eller 'den som våker' — av gresk grēgorein ('å våke').

Kulturelle referanser

I norsk middelalderhistorie er Gregorius Dagsson (død 1161) en markant bærer av navnet; han var lendmann og den fremste militære og politiske lederen i kong Inge Krokryggs flokk under borgerkrigstiden, og falt i kamp mot Håkon Herdebrei. Navnets klassiske bærere er pave Gregor den store (ca. 540–604), en av middelalderens mest sentrale kirkeledere, som den gregorianske sangen er oppkalt etter — selv om selve tilskrivningen regnes som en senere legende — og augustinermunken Gregor Mendel (1822–1884), som med sine forsøk med erteplanter la grunnlaget for den moderne arvelæren. Gregor har navnedag 12. mars, sammen med Gro.

Popularitet

Gregor er et klassisk, kirkelig navn som aldri har vært blant de vanligste i Norge, men som har holdt seg jevnt i bruk gjennom tidene. De hjemlige formene Gregers og Greger har tradisjonelt vært mer utbredt enn den latinnære Gregor. På 2000- og 2010-tallet har navnet fått en mild fornyet interesse sammen med andre eldre, klassiske guttenavn, og det oppfattes som verdig og litt utenom det vanlige.

Beslektede navn

• Gregorius
• Gregers
• Gregorio