Gro

Opprinnelse

Gro er et norrønt kvinnenavn, dannet med utgangspunkt i verbet gróa ('gro, vekse') og belagt i den eldre formen Gróa. Navnet hører til den klassiske norrøne navneskatten og har holdt seg i sammenhengende bruk i Norge fra middelalderen til i dag. Den korte, vokalrike ene-stavelses-formen står nær det opprinnelige ordet og uttrykker direkte forestillingen om vekst og grøde. I tråd med eldre norsk navneskikk ble Gro ofte ført videre som oppkallingsnavn fra generasjon til generasjon i samme slekt.

Betydning

'Den voksende' eller 'den gryende' — av norrønt gróa ('gro, vekse').

Kulturelle referanser

Den klart mest kjente bæreren er Gro Harlem Brundtland (f. 1939), Norges første kvinnelige statsminister, som ledet tre regjeringer og senere ble generaldirektør i Verdens helseorganisasjon; hennes rapport om bærekraftig utvikling fra 1987, ofte kalt Brundtland-rapporten, har hatt enorm internasjonal innflytelse, og hun ble folkelig kjent som «landsmoder». Forfatteren Gro Dahle (f. 1962) debuterte med diktsamlingen Audiens i 1987 og er særlig kjent for sine billedbøker om vanskelige temaer. I norrøn mytologi er Gróa dessuten en volve som forsøker å fjerne en brynesteinssplint fra Tors panne. Gro har navnedag 12. mars.

Popularitet

Gro var meget populært i Norge gjennom store deler av 1900-tallet, særlig blant kvinner født i mellomkrigstiden og de første etterkrigstiårene. Blant nyfødte er navnet i dag mindre vanlig, men den korte, naturnære formen og den positive betydningen 'å gro' gir det en tidløs, vennlig klang. For mange forbindes navnet uløselig med Gro Harlem Brundtland.

Beslektede navn

• Gróa
• Groa
• Gunnvor