Gudbrand

Opprinnelse

Gudbrand er et norrønt mannsnavn fra Guðbrandr, sammensatt av guð ('gud') og brandr ('sverd'). Navnet betyr dermed 'guds sverd' og hører til den klassiske norrøne navneskatten. Forleddet guð- inngår i en stor familie nordiske navn som Gudmund, Gudrun og Gudny, mens etterleddet -brand ('sverd', eldre også 'brennende stokk, ild') går igjen i navn som Brand, Hallbrand og Asbrand. Navnet var i eldre tid særlig utbredt i innlandet, og det lever videre i dalføret Gudbrandsdalen.

Betydning

'Guds sverd' — av norrønt guð ('gud') og brandr ('sverd'). Den eldre grunnbetydningen av brandr kunne også være 'brennende stokk, ild', men i navnesammenheng står sverdbetydningen sentralt.

Kulturelle referanser

Den fremste bæreren er fiolinisten og pedagogen Gudbrand Bøhn (1839–1906), som var konsertmester ved Christiania Theater fra 1866 til 1899 og lenge den ledende fiolinlæreren i landet; blant elevene hans var komponistene Christian Sinding, Sigurd Lie og Johan Halvorsen. Veterinæren Gudbrand Bakken (1941–2024) var veterinærdirektør fra 1990 til 1998 og deretter ekspedisjonssjef i Landbruksdepartementet. Navnet er også kjent fra folkeeventyret «Gudbrand i Lia» i Asbjørnsen og Moes samling, om den godtroende bonden som bytter bort alt han eier og likevel blir tatt imot med åpne armer. Gudbrand har navnedag 6. mai, sammen med Guri og Gyri.

Popularitet

Gudbrand var et tradisjonelt mannsnavn med sterkest fotfeste i innlandet, særlig i Oppland, men bruken har gått markert tilbake siden 1800-tallet. I dag er det lite brukt blant nyfødte og forbindes mest med eldre menn og med den lokale navnearven i Gudbrandsdalen. Den kraftfulle norrøne formen tar likevel del i den fornyede interessen for gamle norrøne navn blant nye foreldre.

Beslektede navn

• Gudbrand
• Brand
• Brander