Guro

Opprinnelse

Guro er en norsk variant av Gudrun, fra norrønt Guðrún, sammensatt av guð ('gud') og rún ('hemmelighet, hemmelig kunnskap'). Den korte, dialektnære formen oppstod ved at det lengre navnet ble trukket sammen i daglig tale, og den festet seg særlig i bygde-Norge og på Vestlandet. Guro hører til den samme navnefamilien som Gudrun, Guri og Gunnvor, og har vært i bruk i Norge i ubrutt linje fra middelalderen.

Betydning

'Guds hemmelighet' eller 'den som kjenner gudenes hemmelige kunnskap' — norsk variant av Gudrun. Etterleddet rún sikter til hemmelig kunnskap, ikke til runebokstavene.

Kulturelle referanser

Fotballspilleren Guro Reiten (f. 1994) fra Sunndalsøra er en av navnets fremste nålevende bærere — en kantspiller som siden 2017 har vært en bærebjelke på det norske kvinnelandslaget. Etter seriegull med LSK Kvinner og to sesonger som toppscorer i Toppserien gikk hun til Chelsea, der hun vant seks strake engelske seriegull; hun fikk Gullballen som årets norske spiller i 2022 og ble nominert til Ballon d'Or i 2023. En annen markant bærer er Guro Fjellanger (1964–2019), Venstre-politiker, nestleder i partiet og miljøvernminister i Bondevik-regjeringen fra 1997 til 2000, som undertegnet Kyotoprotokollen på Norges vegne i 1999. Navnedagen er 24. november, som Guro deler med grunnformen Gudrun.

Popularitet

Klassisk norsk variant som har holdt seg jevnt brukt gjennom etterkrigstiden og fortsatt forekommer blant nyfødte. Den korte, ene-stavede formen skiller seg ut som et tydelig norsk alternativ til det lengre Gudrun og bæres av kvinner i alle generasjoner.

Beslektede navn

• Guri
• Gudrun
• Gunnvor