Gudrun

Opprinnelse

Gudrun går tilbake til det norrøne kvinnenavnet Guðrún, sammensatt av guð ('gud') og rún ('rune, hemmelighet, fortrolig kunnskap'). Navnet hører til de mest klassiske norrøne kvinnenavnene og er rikt belagt i sagaene og i den norrøne diktningen. Det inngår i en stor familie kvinnenavn med Gud- som første ledd, som Gudbjørg, Gudny og Gudveig, og har de beslektede kortformene Guro og Guri. Den faste, tostavede formen har holdt seg nær uendret gjennom århundrene og finnes i samme form i dansk og tysk.

Betydning

'Guds hemmelighet' eller 'guddommelig rune' — av norrøn guð ('gud') og rún ('rune, hemmelighet').

Kulturelle referanser

Guðrún Gjúkadóttir er en av de mest dramatiske kvinneskikkelsene i Volsungasoga og Den eldre Edda — Sigurd Fåvnesbanes hustru som etter hans drap blir giftet bort til Atle (Attila) og til slutt hevner sine brødre på grufullt vis; hennes tragiske livsløp er kjernen i flere av eddadiktene (Guðrúnarkviða). Blant moderne norske bærere er skuespilleren og teatersjefen Gudrun Waadeland (1937–2020), som ledet Riksteatret fra 1975 til 1987, og forfatteren Gudrun Augusta Larsen, som med debutromanen Levebrød (1932) skildret spenningen mellom erotikk og religion på en ny måte. Gudrun har navnedag 24. november, sammen med kortformen Guro.

Popularitet

Gudrun var meget populært i Norge på første halvdel av 1900-tallet og bæres i dag først og fremst av kvinner født i denne perioden. Blant nyfødte er navnet nå lite brukt og oppfattes som en klassisk, tradisjonsbåren form fra en eldre generasjon. Den kraftfulle norrøne klangen og de dype mytologiske røttene gir likevel navnet en tidløs verdighet, og kortformene Guro og Guri har holdt seg bedre i bruk blant nye foreldre.

Beslektede navn

• Gudrun
• Guro
• Gunn