Halldis

Opprinnelse

Halldis er et norrønt kvinnenavn fra Halldís, sammensatt av hallr ('(flat) stein, helle') og dís ('gudinne; kvinne, jomfru'). Navnet var i bruk på Island og trolig også i Norge alt i vikingtiden, og er belagt i sagaene. Det hører til den store Hall-familien sammen med mannsnavn som Halldor, Hallvard og Hallgeir, og deler -dís-etterleddet med kvinnenavn som Herdis, Hjørdis og Tordis.

Betydning

'Steingudinnen' eller 'kvinnen av stein' — av norrøn hallr ('flat stein, helle') og dís ('gudinne, kvinne'). Etterleddet dís viste i norrøn tro til kvinnelige vernevesener knyttet til slekten.

Kulturelle referanser

Navnets fremste bærer er dikteren Halldis Moren Vesaas (1907–1995) fra Trysil, en av de mest leste og siterte skikkelsene i norsk lyrikk. Hun debuterte i 1929 med samlingen Harpe og dolk og skrev en rekke diktsamlinger på nynorsk, blant dem Tung tids tale (1945), hvis tittellinje er blitt et stående uttrykk i norsk språk. Hun var dessuten en fremragende gjendikter, som overførte dramaer av Racine, Molière, Shakespeare og Brecht til norsk. I 1934 giftet hun seg med forfatteren Tarjei Vesaas, og paret bosatte seg i Vinje i Telemark. Navnedagen er 20. februar, som Halldis deler med mannsnavnet Halldor.

Popularitet

Tradisjonelt norrønt kvinnenavn som var mest i bruk i første halvdel av 1900-tallet, og som i dag særlig forbindes med eldre kvinner. Halldis er nær sagt enerådende nordisk og forekommer sjelden utenfor Norden; den kraftfulle Hall-klangen og den tydelige norrøne roten gir navnet en jordnær, tradisjonsrik identitet. Selv om det er lite brukt blant de yngste i dag, holder navnet seg som et gjenkjennelig kvinnenavn med dype historiske røtter, ikke minst gjennom dikteren Moren Vesaas.

Beslektede navn

• Hild
• Heidis
• Hallveig