Hild

Opprinnelse

Hild går tilbake til det norrøne Hildr, dannet til ordet hildr ('strid, kamp'). Navnet kan brukes selvstendig eller forstås som en kortform av de mange Hild-navnene — Hildur, Hilde, Hildegard — der det samme leddet inngår. Hild var i bruk i vikingtiden, men gikk i middelalderen mest over i formen Hilda; den korte grunnformen ble tatt opp igjen mot slutten av 1800-tallet, da gamle norrøne navn kom på moten på ny. Leddet hildr går igjen i en lang rekke nordiske kvinnenavn.

Betydning

'Strid' eller 'kamp' — av norrønt hildr. Det samme leddet inngår som forledd eller etterledd i en rekke beslektede navn som Hildur, Hilde og Gunhild.

Kulturelle referanser

I norrøn mytologi er Hild en av valkyriene som førte falne krigere til Valhall; skaldene kalte krig for «Hilds lek» (hildeleik), en kenning som vitner om hvor sentralt navnet sto i den gamle dikterkunsten. Blant nyere bærere er kunsthistorikeren Hild Sørby, professor emerita ved Universitetet i Stavanger, kjent for bøker som Klar, ferdig, hus! Norske ferdighus gjennom tidene og for sitt arbeid om jærmaleriet. Musikkritikeren og forfatteren Hild Borchgrevink er en annen markant bærer; hun var ansvarlig redaktør for nettmagasinet Scenekunst.no fra 2012 til 2017 og skriver om musikk og scenekunst. Navnedagen er 18. januar, som Hild deler med den lengre formen Hildur.

Popularitet

Klassiker med norrøn klang som var særlig populær på 1950- og 1960-tallet, og som siden har holdt seg i jevn bruk. Den korte, kraftfulle ettstavelsesformen skiller seg ut fra de lengre Hild-navnene og oppfattes som et tydelig norsk alternativ til Hilde og Hilda. I dag er Hild mindre vanlig blant de aller yngste, men har hatt en mild renessanse på 2000- og 2010-tallet.

Beslektede navn

• Hildur
• Hilde
• Hilda