Hilda

Opprinnelse

Hilda er en germansk-skandinavisk variant av Hild, av norrønt hildr ('kamp, strid'). Den karakteristiske endingen -a er typisk for tysk og kontinental navnedannelse, og formen kom inn i Norge på 1800-tallet ved siden av de eldre formene Hild og Hilde. Hildr var i norrøn mytologi også navnet på en av valkyriene, og i sagnet om Hjadningekampen vekker hun en evig strid mellom sin far og sin elskede. Leddet inngår dessuten i en lang rekke sammensatte kvinnenavn som Ragnhild, Gunnhild og Brynhild. Navnedagen er 15. desember.

Betydning

'Strid' eller 'kamp', en utvidet form av Hild, av norrønt hildr.

Kulturelle referanser

Navnets klassiske helgen er den hellige Hilda av Whitby (614–680), abbedisse og grunnlegger av klosteret i Whitby i Northumbria; kirkemøtet der i 664 ble et vendepunkt i den tidlige engelske kirkens historie. Blant norske bærere står skuespilleren Hilda Fredriksen (1873–1945), knyttet til Den Nationale Scene i Bergen 1901–1912 og fra 1920-årene aktiv i norsk stumfilm, der hun medvirket i over et dusin produksjoner, og embetskvinnen og Høyre-politikeren Hilda Sofie Kindt (1881–1966). Hilda hører til den store Hild-familien sammen med Hilde, Hild og Hildur, og den korte, klassiske klangen knytter navnet til den norrøne navneskatten.

Popularitet

Hilda var på topp i Norge i siste fjerdedel av 1800-tallet, nærmere 90 år før formen Hilde nådde sin topp på 1960-tallet, og bæres derfor i dag først og fremst av eldre kvinner. Navnet fikk en mild renessanse på 2010-tallet sammen med andre gammeldagse, klassiske jentenavn med tydelig tidskoloritt.

Beslektede navn

• Hilde
• Hild
• Hildur