Hilda

Opprinnelse

Hilda er en germansk-skandinavisk variant av Hild, av norrønt hildr ('kamp, strid'). Den karakteristiske endingen -a er typisk for tysk og kontinental navnedannelse, og formen kom inn i Norge på 1800-tallet ved siden av de eldre formene Hild og Hilde. Hildr var i norrøn mytologi også navnet på en av valkyriene, og i sagnet om Hjadningekampen vekker hun en evig strid mellom sin far og sin elskede. Leddet inngår dessuten i en lang rekke sammensatte kvinnenavn som Ragnhild, Gunnhild og Brynhild. Navnedagen er 15. desember.

Betydning

'Strid' eller 'kamp' — en utvidet form av Hild, av norrønt hildr.

Kulturelle referanser

Navnets klassiske helgen er den hellige Hilda av Whitby (614–680), abbedisse og grunnlegger av klosteret i Whitby i Northumbria; kirkemøtet der i 664 ble et vendepunkt i den tidlige engelske kirkens historie. Blant norske bærere står skuespilleren Hilda Fredriksen (1873–1945), knyttet til Den Nationale Scene i Bergen 1901–1912 og fra 1920-årene aktiv i norsk stumfilm, der hun medvirket i over et dusin produksjoner, og embetskvinnen og Høyre-politikeren Hilda Sofie Kindt (1881–1966). Hilda hører til den store Hild-familien sammen med Hilde, Hild og Hildur, og den korte, klassiske klangen knytter navnet til den norrøne navneskatten.

Popularitet

Hilda var på topp i Norge i siste fjerdedel av 1800-tallet, nærmere 90 år før formen Hilde nådde sin topp på 1960-tallet, og bæres derfor i dag først og fremst av eldre kvinner. Navnet fikk en mild renessanse på 2010-tallet sammen med andre gammeldagse, klassiske jentenavn med tydelig tidskoloritt.

Beslektede navn

• Hilde
• Hild
• Hildur