Heid

Opprinnelse

Heid er et norrønt kvinnenavn fra Heiðr, som tradisjonelt tydes som 'glans, klarhet' eller 'ære, heder' — beslektet med adjektivet heiðr ('klar, skyfri') og substantivet heiðr ('hede'). Navnet er rikt belagt i den norrøne diktningen, der det ofte bæres av seersker og volver. Den korte formen forveksles lett med kortformen Heidi, som derimot har et helt annet, tysk opphav (av Adelheid, med leddet -heid 'vesen, art').

Betydning

'Glans, klarhet' eller 'ære, heder' — av norrønt Heiðr, beslektet med heiðr ('klar, skyfri himmel') og heiðr ('hede'). Betydningen er omdiskutert.

Kulturelle referanser

I eddadiktet Voluspå er Heiðr navnet på en volve, en seerske som utøver seid. Etter den vanlige tolkningen er dette navnet skikkelsen Gullveig tok: æsene gjennomboret og brente henne tre ganger, men hver gang gjenoppstod hun, og som gjenfødt drev hun seid under navnet Heiðr. Navnet bæres også av flere norske kvinner i nyere tid. Arkeologen Heid Gjøstein Resi (f. 1939) var knyttet til Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo og er en anerkjent kjenner av jernalderen og særlig vikingtiden. Svømmeren Heid Elin Odland (f. 1982) er en annen bærer. Navnedagen er 4. juni, som Heid deler med Heidi.

Popularitet

Sjeldent norrønt kvinnenavn med stillferdig bruk; mellom 1900 og 2017 hadde rundt femti norske kvinner Heid som første navn. Den korte, mytologisk og naturpregede formen har en egenartet klang, og navnet forbindes både med den norrøne diktningens volver og med den langt mer utbredte kortformen Heidi. I dag er Heid svært sjeldent blant nyfødte, men det holder seg som et gjenkjennelig navn med dype røtter i den norrøne navneskatten.

Beslektede navn

• Heidi
• Heidrun
• Hedda