Helmer

Opprinnelse

Helmer regnes vanligvis som en variant av Hjalmar, fra norrønt Hjálmarr, sammensatt av hjalmr ('hjelm') og et etterledd som knyttes til harr/herr ('kriger; hær'). Navnet tolkes gjerne som 'hjelmkrigeren'. Formen Helmer, med sin tyskpregede klang, er typisk for skandinavisk og kontinental navnedannelse og kom inn i den norske navneskatten som et klassisk mannsnavn. Det hører sammen med beslektede former som Hjalmar, Helmar og det tyske Helmut.

Betydning

'Hjelmkrigeren' eller 'den hjelmkledde stridsmannen' — vanligvis tolket av et førsteledd for 'hjelm' og et etterledd for 'kriger, hær'.

Kulturelle referanser

Navnets fremste norske bærer er polfareren Helmer Hanssen (1870–1956), født på Bjørnskinn på Andøya — en av de fem mennene som først nådde Sydpolen, 14. desember 1911. Han var blant Roald Amundsens mest betrodde menn og deltok på tre av hans ekspedisjoner: som styrmann på Gjøa under den første gjennomseilingen av Nordvestpassasjen (1903–1906), der han lærte hundekjøring av inuittene, som ekspert hundekjører på Sydpol-ferden med Fram, og senere på Maud-ekspedisjonen. Allerede i 1906 ble han slått til ridder av St. Olavs Orden. Navnet er ellers kjent fra Henrik Ibsens Et dukkehjem (1879), der etternavnet Helmer bæres av Noras mann Torvald. Navnedagen er 4. juni.

Popularitet

Klassisk mannsnavn som var jevnt brukt i Norge i første halvdel av 1900-tallet, men som nesten gikk ut av bruk blant nyfødte i andre halvdel av århundret. Helmer forbindes i dag særlig med eldre menn og bæres sjelden av de yngste. Den korte, kraftfulle formen og den tydelige 'hjelm'-klangen gir likevel navnet en stødig, gammeldags identitet, og det hører til de litt gammelmodige navnene som har fått fornyet oppmerksomhet i nyere tid.

Beslektede navn

• Helmar
• Hjalmar
• Helmuth