Hilmar

Opprinnelse

Hilmar er et germansk-skandinavisk mannsnavn av samme type som Hildemar, sammensatt av forleddet hild ('strid') og annetleddet -mar ('berømt'). Forleddet betyr altså 'strid', ikke 'hjelm', og navnet skal forstås som 'den stridsberømte'. Hilmar står nær formene Hilmer og Helmer, og deler navnedag 16. januar med det lydlike, men opphavlig ulike Hjalmar, som har hjalmr ('hjelm') som forledd.

Betydning

'Berømt i strid' eller 'den stridsberømte' — av germansk hild ('strid') og -mar ('berømt'); forleddet betyr 'strid', ikke 'hjelm'.

Kulturelle referanser

Navnets fremste norske bærer er skipsrederen Hilmar Reksten (1897–1980) fra Bergen, som etter krigen bygde opp et av verdens største tankrederier og ble en av de mest markante — og mest omdiskuterte — skikkelsene i norsk næringsliv og i perioder blant Europas rikeste menn; sammenbruddet i tankmarkedet i 1974–1975 førte rederiet ut i en dyp krise, og i 1979 ble han tiltalt for skatte- og valutalovbrudd, men i det vesentlige frifunnet. En helt annen arv har spelemannen Hilmar Alexandersen (1902–1993) fra Steinkjer, en av Trøndelags fremste felespillere; etter ham er både Hilmarprisen og den årlige Hilmarfestivalen i Steinkjer (fra 2003) oppkalt. Navnet bærer dermed både en jordnær folkemusikalsk og en storslagen næringslivsklang i norsk sammenheng.

Popularitet

Hilmar var jevnt brukt gjennom første halvdel av 1900-tallet og bæres i dag først og fremst av eldre menn. Den korte, klassiske skandinaviske formen har holdt seg som et tradisjonsrikt valg, særlig i familier med sans for gamle norske mannsnavn, men er sjeldent blant nyfødte.

Beslektede navn

• Helmer
• Hjalmar
• Hilbert