Inge

Opprinnelse

Inge er en kortform av navn på Ing- (som Ingvar og Ingvald) og samtidig en selvstendig form av gudenavnet Ing, også kalt Yngve — et eldgammelt germansk navn på fruktbarhetsguden Frøy. Navnet har vært kjent i Norge siden 1100-tallet, der kong Inge Krokrygg regnes som den første kjente bæreren, og det ble tatt opp tidlig også i Sverige og Danmark. Inge brukes i dag mest som mannsnavn. Navnedagen er 17. desember.

Betydning

'Av Ing-slekten' eller 'viet til guden Ing (Yngve)' — knyttet til den gamle fruktbarhetsguden Frøy.

Kulturelle referanser

Inge Haraldsson Krokrygg (1135–1161), sønn av Harald Gille, var konge i en av borgerkrigstidens mest urolige perioder og er navnets eldste norske bærer. Blant nyere bærere står motstandsmannen og skipsmegleren Inge Steensland (1923–2010), som deltok i flere kommandoraid under okkupasjonen, var med under den allierte landgangen i Normandie i 1944, og bygde siden opp et stort meglerhus. Teologen og politikeren Inge Lønning (1938–2013) var professor i systematisk teologi, rektor ved Universitetet i Oslo 1985–1992 og stortingsrepresentant for Høyre, blant annet stortingets visepresident, og en av landets mest framtredende kirkedebattanter. Den korte, jordnære formen står nær slektningene Inga, Ingvar og Ingmar.

Popularitet

Inge har vært jevnt brukt som mannsnavn gjennom hele 1900-tallet, uten å bli noen utpreget motefavoritt, og bæres i dag av menn i de fleste generasjoner. Den korte ene-stavelses-klangen passer godt med moderne smak for korte navn, men navnet regnes likevel som et tradisjonsrikt, klassisk valg snarere enn et trendnavn.

Beslektede navn

• Inga
• Ingvar
• Ingmar