Inga

Opprinnelse

Inga er en nordisk kvinneform med samme form i dag som i norrønt, dannet som kortform av navn med forleddet Ing-, for eksempel Ingrid og Ingeborg. Forleddet viser til gudenavnet Ing, også kalt Yngvi (Yngvi-Frøy), en eldgammel germansk fruktbarhetsgud. Navnet har vært i sammenhengende bruk i Norge og festnet seg tidlig som selvstendig navn. Det står i samme familie som Inger, Ingrid, Ingeborg og Ingebjørg. Navnedagen er 17. desember, delt med Inge.

Betydning

'Av Ing-slekten' eller 'viet til guden Ing (Yngvi-Frøy)' — kortform der annetleddet er falt bort.

Kulturelle referanser

Den eldste kjente bæreren er Inga fra Varteig, mor til kong Håkon Håkonsson, som etter tradisjonen gjennomgikk jernbyrd i Bergen i 1218 for å bevise at sønnen var sønn av kong Håkon Sverresson; hun er en sentral skikkelse i Henrik Ibsens skuespill «Kongsemnerne» (1863). Inga Bjørnson (1871–1952), niese av Bjørnstjerne Bjørnson, regnes som en pioner i norsk barneteater og grunnla i 1920 Inga Bjørnsons barneteater. Den samiske joikeren, musikeren og skuespilleren Inga Juuso (1945–2014) fra Mosjøen var en av de fremste fornyerne av joiketradisjonen i nyere tid.

Popularitet

Inga var et av de aller mest brukte jentenavnene i Norge på 1880-tallet, da det en periode lå blant de ti vanligste, men har siden blitt langt sjeldnere og er i dag uvanlig blant nyfødte. Navnet bæres først og fremst av eldre kvinner og har en utpreget gammelnordisk, tradisjonsrik klang som plasserer det tett opptil slektningene Ingeborg og Ingrid.

Beslektede navn

• Ingrid
• Ingeborg
• Inger