Irene

Opprinnelse

Irene kommer fra gresk Eirēnē, av ordet eirēnē ('fred'). I gresk mytologi er Eirene fredsgudinnen, en av de tre horene og datter av Zevs og Themis. Navnet ble tidlig tatt opp i den kristne navneskatten gjennom flere helgener, og kom til Norge for alvor på 1900-tallet, delvis under påvirkning fra engelsk og amerikansk navnebruk. Den e-løse formen Iren er en vanlig sideform, og Irina er den slaviske varianten. Navnedagen er 5. april.

Betydning

'Fred' — av gresk eirēnē, samme ord som navnet til fredsgudinnen Eirene.

Kulturelle referanser

Den bysantinske keiserinnen Irene (752–803) regnes som den første kvinnen som styrte Det østromerske riket i eget navn, som enehersker fra 797 til hun ble styrtet i 802. Flere tidligkristne helgener bærer også navnet, blant dem den hellige Irene av Tessaloniki, en martyr fra tidlig på 300-tallet. Den fremste norske bæreren er forfatteren og dramatikeren Irene Ibsen Bille (1901–1985), datter av statsminister Sigurd Ibsen og sonnedatter av Henrik Ibsen; skuespillet hennes «Uten ansikt» ble satt opp i flere land etter andre verdenskrig, og hun debuterte som romanforfatter med «Det leende vindu» (1965). Den klare betydningen 'fred' har lenge gjort navnet til et yndet valg.

Popularitet

Klassiker som var særlig populær på 1950-, 60- og 70-tallet og dermed bæres av mange voksne kvinner i dag, mens det er sjeldnere blant nyfødte. Den klare, fredfulle betydningen og den myke klangen har holdt navnet i jevn, om enn dempet, bruk, ofte i sideformen Iren.

Beslektede navn

• Iren
• Eirin
• Irina