Jan

Opprinnelse

Jan er en europeisk kortform av Johannes, fra hebraisk Yochanan ('Gud er nådig'). Den oppstod i middelalderen som en folkelig sideform i tysk, nederlandsk og skandinavisk navnetradisjon, der den lange lærde formen ble forkortet i daglig tale. Til Norge kom Jan dels gjennom dansk-tysk skrifttradisjon og dels gjennom direkte lån, og den festet seg som et selvstendig navn løsrevet fra Johannes. Den karakteristiske ene-stavelses-formen hører til en stor navnefamilie som også omfatter Johan, Hans, Jens og Jon.

Betydning

'Gud er nådig' — kortform av Johannes. Navnet går tilbake til hebraisk Yochanan, sammensatt av Yo (kortform av gudsnavnet Jahve) og det verbale leddet chanan ('å vise nåde').

Kulturelle referanser

Saksofonisten Jan Garbarek (f. 1947) er en av navnets fremste bærere — en av Europas mest internasjonalt anerkjente jazzmusikere, nært knyttet til plateselskapet ECM og beskrevet som en av den europeiske jazzens mest stilskapende stemmer. Juristen og politikeren Jan P. Syse (1930–1997) var Norges statsminister 1989–1990 og ledet en borgerlig koalisjonsregjering av Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti. Jan har navnedag 24. september sammen med Jens, en dato som knytter de to beslektede Johannes-kortformene sammen i den norske almanakken.

Popularitet

Jan var et av de aller mest brukte mannsnavnene i etterkrigstiden og lå høyt på 1950-, 60- og 70-tallet, da korte, moderne mannsnavn var på moten. Mange norske menn født i disse tiårene bærer navnet. Siden 1980-tallet har det vært klart sjeldnere blant nyfødte, og navnet oppleves i dag som en etterkrigstidsklassiker snarere enn et moderne valg.

Beslektede navn

• Johan
• Johannes
• Hans