Jens

Opprinnelse

Jens er en dansk-norsk kortform av Johannes, til sjuende og sist av hebraisk Yochanan ('Gud er nådig'). Formen oppstod ved at den lange kirkeformen ble trukket sammen i daglig tale, og den er belagt i Norden alt i middelalderen. På 1600- og 1700-tallet var Jens blant de aller vanligste mannsnavnene i Danmark-Norge. Den hører til den store Johannes-familien der også Johan, Jon og Hans inngår.

Betydning

'Gud er nådig' — dansk-norsk kortform av Johannes, av hebraisk Yochanan, sammensatt av gudsnavnet Jahve (Yo-) og leddet chanan ('å vise nåde').

Kulturelle referanser

Navnets fremste samtidsbærer er Jens Stoltenberg (f. 1959), Norges statsminister 2000–2001 og 2005–2013 og deretter generalsekretær i NATO 2014–2024, der han ledet alliansen gjennom en urolig periode preget av krigen i Ukraina. Forfatteren Jens Bjørneboe (1920–1976) fikk sitt gjennombrudd med skoleromanen «Jonas» (1955) og står bak romantrilogien «Bestialitetens historie» — «Frihetens øyeblikk» (1966), «Kruttårnet» (1969) og «Stillheten» (1973) — som regnes som hovedverket hans, foruten en rekke skuespill og essays. Jens har navnedag 24. september sammen med den beslektede formen Jan.

Popularitet

Jens har vært et tidløst og jevnt brukt mannsnavn i Norge gjennom flere hundre år, og har gitt opphav til det svært utbredte slektsnavnet Jensen. Det har aldri vært et utpreget motenavn, men har holdt seg stabilt populært over generasjoner, og den korte, klare formen passer godt med moderne forkjærlighet for enkle, tradisjonelle navn. Det er fortsatt godt synlig blant både eldre og yngre generasjoner i Norge.

Beslektede navn

• Jensen
• Johannes
• Hans