Josef

Opprinnelse

Josef kommer fra hebraisk Yosef, knyttet til verbet yasaf ('å føye til, øke'), og tolkes tradisjonelt som 'han (Gud) skal øke'. Navnet bæres i Det gamle testamentet av Jakobs sønn og i Det nye testamentet av Marias ektemann, og kom gjennom Bibelen og helgenkalenderen inn i nordisk navnebruk alt i middelalderen. Den greske og latinske kirkeformen Ioseph ligger til grunn for de europeiske variantene. Til samme navnefamilie hører skrivemåten Joseph, den feminine avledningen Josefine, kortformene Jossi og Jo og den arabiske parallellformen Yusuf.

Betydning

'Han skal øke' eller 'Gud legger til' — av hebraisk Yosef, knyttet til verbet yasaf ('å føye til'). Etter bibelfortellingen ble navnet gitt som et ønske om at slekten skulle vokse med flere barn.

Kulturelle referanser

Navnet bæres av to sentrale bibelske skikkelser. Patriarken Josef i Det gamle testamentet ble solgt som slave til Egypt av sine misunnelige brødre, men steg til å bli faraos rikskansler i kraft av sin evne til å tyde drømmer — en av Bibelens mest dramatiske livshistorier. I Det nye testamentet er Josef tømmermannen fra Nasaret, Marias ektemann og Jesu fosterfar, og han regnes som skytshelgen for håndverkere og familier. Den tysk-romerske keiseren Josef 2. (1741–1790) gjennomførte en rekke opplysningstidsreformer i sine regjeringsår. Josef har navnedag 19. mars, josefsmesse, til minne om den hellige Josef.

Popularitet

Josef har vært kjent i Norge siden middelalderen og var noe mer i bruk på 1800-tallet, men har gjennom det meste av 1900-tallet vært et nokså sjeldent mannsnavn her. Det har fått en mild renessanse på 2000- og 2010-tallet sammen med andre eldre, bibelske guttenavn, og oppleves i dag som et tradisjonsrikt navn med tydelig religiøs klangbunn.

Beslektede navn

• Josef
• Joseph
• Jossi