Judit

Opprinnelse

Judit kommer fra hebraisk Yehudit (Jehudit), opprinnelig en betegnelse på en kvinne fra Juda eller Judea — 'jødinne'. Navnet er den feminine motsvarigheten til mannsnavnet Juda og bæres i den gammeltestamentlige apokryfe Judits bok av heltinnen Judit. Det kom inn i nordisk navnebruk gjennom Bibelen og den kristne navnetradisjonen. Judits bok er overlevert på gresk, men er trolig opprinnelig skrevet på hebraisk på 100-tallet fvt. Skrivemåten Judith og formene Jude og Judita hører til samme navnefamilie.

Betydning

'Jødinne' eller 'kvinne fra Juda/Judea' — av hebraisk Yehudit, den feminine formen av mannsnavnet Juda. Navnet betegner opprinnelig tilhørighet til folket og landet Juda.

Kulturelle referanser

Navnets klassiske skikkelse er Judit i den apokryfe Judits bok, en vakker jødisk enke som redder hjembyen Betulia ved å vinne den assyriske hærføreren Holofernes' tillit og halshugge ham mens han ligger beruset i teltet sitt. Den dramatiske fortellingen har inspirert en lang rekke barokkmalere, blant dem Caravaggio og Artemisia Gentileschi; Nasjonalmuseet i Oslo eier maleriet «Judit og tjenestekvinnen med Holofernes' hode», tilskrevet Orazio Gentileschi. I nyere tid er navnets mest kjente bærer den ungarske sjakkstormesteren Judit Polgár (f. 1976), som i 1991 ble stormester som femtenåring og dermed slo Bobby Fischers gamle rekord som verdens yngste stormester; hun regnes som tidenes sterkeste kvinnelige sjakkspiller. Judit har navnedag 10. desember sammen med Jardar.

Popularitet

Judit har vært et jevnt brukt jentenavn i Norge gjennom 1900-tallet, med en mild, klassisk bibelsk klang, men har hele tiden stått i skyggen av den vanligere skrivemåten Judith. Det er blitt klart sjeldnere blant nyfødte i nyere tid og oppleves i dag som en gjenkjennelig, gammeldags klassiker snarere enn et moderne motenavn.

Beslektede navn

• Judith
• Jude
• Judita