Kjellfrid

Opprinnelse

Kjellfrid svarer til det norrøne Ketilríðr, et kvinnenavn sammensatt av ketill ('offerkjele; hjelm') og fríðr ('vakker, fager'). I motsetning til den nyere Kjellrun er Kjellfrid et gammelt navn som har vært i bruk siden middelalderen, særlig på Island. Til Norge kom det inn i kirkebøkene i nyere tid; den første kjente norske bæreren, Kellfrid Jonsdatter, ble født i Trysil i 1891. Skrivemåtene Kjelfrid, Kelfrid og Kjellfrid har eksistert side om side. Navnedagen er 2. juli, som Kjellfrid deler med Kjartan.

Betydning

'Den vakre med hjelmen' eller 'kjele-fager' — av norrøn ketill ('offerkjele, hjelm') og fríðr ('vakker, fager').

Kulturelle referanser

Kjellfrid hører til de norrøne kvinnenavnene som forener et krigersk og et estetisk ledd: forleddet ketill, som opprinnelig betegnet en offerkjele og siden fikk betydningen 'hjelm', og etterleddet fríðr, 'vakker', som går igjen i en lang rekke nordiske kvinnenavn som Gudfrid, Sigfrid, Astrid og Holmfrid. Navnet ble holdt levende på Island gjennom hele middelalderen og hentet på nytt fram i Norge under den nasjonalromantiske interessen for den norrøne navneskatten. Kjellfrid beslektes med de andre Kjell-navnene Kjellaug og Kjellrun og med den fulle, opprinnelige formen Ketilrid. Som mange gamle bygdenavn mangler Kjellfrid kjente offentlige bærere, men det har vært jevnt, om enn sjeldent, i bruk og bæres i dag særlig av eldre kvinner.

Popularitet

Kjellfrid var mest i bruk på første halvdel av 1900-tallet og forbindes i dag med eldre kvinner, ofte fra bygde-Norge. Den tradisjonsbundne norrøne formen har en mild, klassisk klang, men er blitt svært sjelden blant nyfødte. Navnet bæres likevel fortsatt av flere hundre norske kvinner og holder dermed en tynn, men ubrutt tråd tilbake til den gamle navneskatten.

Beslektede navn

• Kjellaug
• Kjellrun
• Ketilfrid