Leander

Opprinnelse

Leander kommer fra gresk Leandros, tradisjonelt forklart som en sammensetning av leon ('løve') og aner/andros ('mann'), altså 'løvemann'. Førsteleddet er likevel omdiskutert: noen fører det til leōs ('folk'), andre til et ord for 'glede'. Navnet er kjent fra gresk mytologi og kom inn i europeisk navneskikk gjennom den klassiske dannelsen og senere gjennom litteraturen. Det hører til samme løve-navnefamilie som Leon og Leo og opptrer også i de romanske formene Leandro og Léandre.

Betydning

'Løvemann' eller 'mannen med løvens kraft' — av gresk leon og andros; førsteleddet regnes som usikkert.

Kulturelle referanser

I gresk mytologi er Leandros en ung mann fra Abydos som hver natt svømmer over Hellesponten, ledet av et lys, for å møte sin elskede Hero, prestinne ved Afrodites tempel i Sestos; en stormnatt slukner lyset, han drukner, og Hero kaster seg etter ham — en av antikkens mest kjente kjærlighets­tragedier. Lord Byron svømte selv over sundet i 1810 for å hedre legenden. I dansk-norsk teater er Leander dessuten det faste navnet på den unge elskeren i Ludvig Holbergs komedier, slik at navnet har en egen plass i nordisk scenetradisjon. Som selvstendig fornavn er Leander mindre vanlig; blant nyere norske bærere finnes fotballspilleren Leander Næss Alvheim (f. 2004). Leander har navnedag 27. februar.

Popularitet

Leander var mest brukt i Norge på 1800- og det tidlige 1900-tallet, særlig i Vest-Agder og Nordland, og har siden fått en ny oppgang på 2000-tallet sammen med andre eldre, klangfulle guttenavn med klassisk rot. Navnet oppfattes i dag som et tradisjonsrikt, men samtidig friskt valg.

Beslektede navn

• Leandros
• Leandro
• Leon