Liss

Opprinnelse

Liss er en kortform av Elisabet, som går tilbake på hebraisk Elisheba. Grunntydingen er omdiskutert — den forklares oftest som 'Gud er min ed' eller 'Gud er fullkommen'. Den korte, enstavede formen løsrev seg tidlig fra grunnnavnet og har lenge vært brukt selvstendig i Norge. Liss hører til en stor navnefamilie sammen med Lisa, Lise, Lis og Elisabet, og opptrer ofte som førsteledd i bindestreknavn.

Betydning

'Gud er min ed' eller 'Gud er fullkommen' — en kortform av Elisabet, av hebraisk Elisheba; grunntydingen regnes som usikker.

Kulturelle referanser

Den bibelske skikkelsen bak hele navnefamilien er Elisabet, mor til døperen Johannes og slektning av jomfru Maria i Det nye testamentet; det er hennes navn som gjennom hundreår av nordisk navneskikk er slipt ned til de korte formene Lise, Lisa og Liss. Den hebraiske grunnformen Elisjeba bæres alt i Det gamle testamentet av Arons hustru, og navnet kom til Norden både gjennom Bibelen og gjennom dyrkingen av den hellige Elisabet i middelalderen. Som selvstendig fornavn er Liss mindre vanlig enn søsterformene, og det brukes særlig flittig som førsteledd i bindestreknavn som Liss-Mari, Liss-Karin og Liss-Ann, der det gir en mild, fortrolig klang. Liss deler navnedag 2. september med de nært beslektede formene Lisa og Lise.

Popularitet

Liss var jevnt, men stillferdig brukt i Norge på 1900-tallet, med et tyngdepunkt rundt midten av århundret, og var alltid sjeldnere enn de vanligere formene Lise og Lisa. Navnet gis sjelden til nyfødte i dag og bæres oftest av kvinner født i etterkrigstiårene.

Beslektede navn

• Lise
• Lisa
• Liss