Liss

Opprinnelse

Liss er en kortform av Elisabet, som går tilbake på hebraisk Elisheba. Grunntydingen er omdiskutert. Den forklares oftest som 'Gud er min ed' eller 'Gud er fullkommen'. Den korte, enstavede formen løsrev seg tidlig fra grunnnavnet og har lenge vært brukt selvstendig i Norge. Liss hører til en stor navnefamilie sammen med Lisa, Lise, Lis og Elisabet, og opptrer ofte som førsteledd i bindestreknavn.

Betydning

'Gud er min ed' eller 'Gud er fullkommen', en kortform av Elisabet, av hebraisk Elisheba; grunntydingen regnes som usikker.

Kulturelle referanser

Den bibelske skikkelsen bak hele navnefamilien er Elisabet, mor til døperen Johannes og slektning av jomfru Maria i Det nye testamentet; det er hennes navn som gjennom hundreår av nordisk navneskikk er slipt ned til de korte formene Lise, Lisa og Liss. Den hebraiske grunnformen Elisjeba bæres alt i Det gamle testamentet av Arons hustru, og navnet kom til Norden både gjennom Bibelen og gjennom dyrkingen av den hellige Elisabet i middelalderen. Som selvstendig fornavn er Liss mindre vanlig enn søsterformene, og det brukes særlig flittig som førsteledd i bindestreknavn som Liss-Mari, Liss-Karin og Liss-Ann, der det gir en mild, fortrolig klang. Liss deler navnedag 2. september med de nært beslektede formene Lisa og Lise.

Popularitet

Liss var jevnt, men stillferdig brukt i Norge på 1900-tallet, med et tyngdepunkt rundt midten av århundret, og var alltid sjeldnere enn de vanligere formene Lise og Lisa. Navnet gis sjelden til nyfødte i dag og bæres oftest av kvinner født i etterkrigstiårene.

Beslektede navn

• Lise
• Lisa
• Liss