Lone

Opprinnelse

Lone er opprinnelig en dansk kortform av Abelone og Magdelone. Abelone går tilbake på den hellige Apollonia (av gresk Apollonios, 'viet til guden Apollon'), mens Magdelone er en form av Magdalena, 'kvinnen fra Magdala'. Den korte, klangfulle formen Lone løsrev seg tidlig fra grunnformene og har lenge vært brukt som et selvstendig navn. Til Norge kom den i moderne tid, og her er Lone i dag et helt vanlig navn i sin egen rett snarere enn en kortform. Den er nært beslektet med skrivemåten Lona.

Betydning

Kortform av Abelone (av helgennavnet Apollonia) og Magdelone (av Magdalena, 'kvinnen fra Magdala'); grunntydingen følger av disse lengre navnene.

Kulturelle referanser

Navnedagen 9. februar peker rett mot navnets opphav: dette er festdagen for den hellige Apollonia, en eldre kvinne i Alexandria på 200-tallet som etter legenden fikk tennene slått ut under martyriet, og som siden er blitt påkalt som vernehelgen mot tannverk. Gjennom mellomformen Abelone bærer Lone dermed et stykke tidlig kristen helgenhistorie. Den andre grunnformen, Magdelone, fører til Maria Magdalena, en av Jesu nærmeste følgesvenner. Den korte, myke enstavelsesformen og den enkle stavemåten har gjort Lone til et yndet, jordnært navn blant norske foreldre, særlig fra 1970-tallet og framover. Lone har navnedag 9. februar.

Popularitet

Lone fikk sin tydeligste oppgang i Norge noe senere enn mange beslektede tostavelsesnavn på -e, med et tyngdepunkt rundt 1995–2004. Navnet gis sjelden til nyfødte i dag, men er fremdeles i jevnt bruk og bæres av kvinner i flere generasjoner. Den korte, vennlige formen gir det en tidløs, nordisk klang som ikke er sterkt bundet til ett bestemt tiår.

Beslektede navn

• Lona
• Magdalena
• Loni