Lovise

Opprinnelse

Lovise er den nordiske formen av Louise, den franske hunkjønnsformen til mannsnavnet Louis (Ludvig), som går tilbake på germansk hluot ('berømt') og wig ('strid, kamp'). Navnet kom inn i norsk navneskikk gjennom fransk og dansk hoff- og dannelseskultur og var på sitt mest utbredte på 1800-tallet, særlig i Vestfold og Nordland. Lovise hører til samme vidt forgreinede familie som Louise, Lovisa og mannsformene Ludvig og Louis.

Betydning

'Den berømte krigeren' eller 'navngjeten i strid' — en nordisk form av Louise, hunkjønnsform til Louis og Ludvig, av germansk hluot og wig.

Kulturelle referanser

I norsk litteratur er navnet kjent fra Knut Hamsuns roman «Landstrykere» (1927), der Lovise Margrete Doppen er en av skikkelsene i fortellingen fra Nordland. Blant nyere norske bærere er friidrettsutøveren Lovise Skarbøvik Andresen (f. 2004), hekkeløper som ble norsk mester på 60 meter hekk i 2024 og samme år løp i finalefeltet ved EM i friidrett i Roma. Etter tradisjonen ble Lovise lenge oftest gitt som mellomnavn — av alle som bar navnet mellom 1900 og 2017, hadde rundt fire av fem det nettopp som annet navn. Lovise har navnedag 25. august, samme dag som mannsformen Ludvig.

Popularitet

Lovise var et populært navn i Norge på 1800-tallet, med en topp omkring 1870, men gikk klart tilbake utover 1900-tallet. Mot slutten av århundret og på 2000-tallet har navnet fått en mild renessanse sammen med andre eldre, klangfulle jentenavn, men det gis fortsatt forholdsvis sjelden til nyfødte og oppfattes som et tradisjonsrikt valg.

Beslektede navn

• Louise
• Lou
• Lovis