Ludvig

Opprinnelse

Ludvig er den nordiske formen av det germanske Ludwig, sammensatt av hluot ('berømt, høylytt') og wig ('strid, kamp'), altså 'den berømte kjemper'. Navnet ble båret av en lang rekke europeiske fyrster, blant dem de franske Louis-kongene og den hellige Ludvig (Louis 9. av Frankrike, 1214–1270), som ga navnet dets festdag. Til Norden kom Ludvig gjennom tysk og dansk påvirkning, og det hører til samme vidt forgreinede navnefamilie som Ludwig, Louis, Luis og den korte formen Ludvik.

Betydning

'Den berømte kjemper' eller 'den navngjetne i strid' — av germansk hluot og wig.

Kulturelle referanser

Navnets mest kjente norske bærer er Ludvig Holberg (1684–1754) fra Bergen, den dansk-norske opplysningsforfatteren, historikeren og professoren som regnes som grunnleggeren av den moderne nordiske komedien, med stykker som «Jeppe på Bjerget» og «Erasmus Montanus». Organisten og komponisten Ludvig Mathias Lindeman (1812–1887) fra Trondheim gjorde en banebrytende innsats med å samle inn norske folketoner i verket «Ældre og nyere norske Fjeldmelodier», mens maleren Ludvig Karsten (1876–1926) hører til de fremste norske koloristene i kretsen rundt Edvard Munch. Internasjonalt bæres navnet i formen Ludwig av komponisten Beethoven (1770–1827). Navnedagen 25. august er festen for den hellige Ludvig av Frankrike.

Popularitet

Ludvig var lenge et tradisjonelt borgerlig navn i Norge med en kongelig, klassisk klang. Etter en periode med fallende bruk fikk navnet en tydelig renessanse på 2000- og 2010-tallet sammen med andre eldre, høytidelige guttenavn, og oppfattes i dag som et stødig, tradisjonsrikt valg.

Beslektede navn

• Ludwig
• Louis
• Ludvik